På begynnelsen av 90-tallet tok over 2.300 norske studenter en hel grad i USA. Ifjor var tallet mer enn halvert, til 1.022 studenter. Helt håpløst, sier norgessjef Jan Grønbech i Google i et intervju med DN, som også er styreleder i American Chamber of Commerce in Norway.

At det er umulig for norske studenter å ta en hel grad i USA slik som regelverket er per i dag, kan flere studenter skrive under på.  Studenten “Mari” befinner seg nå som  student ved University of South Caolina på pre medisin hvor hun nå må bryte av studier pga manglende støtte fra lånekassen. Trist sier Elisabeth som er student i USA på 4 året. En utdanning i USA gir mange muligheter som man ikke har ved norske universiteter. Amerikanske medisinstudier betraktes for å være blant de beste i verden, men de er kun tilgjengelig for norske elitestudenter med rike foreldre. Det er rart at myndighetene ikke er interessert i å la norske studenter ta en grad i USA med tanke på kvaliteten på utdanningen og kompetansen som dette gir for å bidra både til norsk forskning og næringsvirksomhet.

 

Mari dro for første gang som student til USA våren 2010 som utvekslingselev til University of Oklahoma via UIO. Da studieoppholdet var å beregne som en del av min MA grad i statsvitenskap betalte UIO skolepenger og oppholdet var ikke mer kostbart enn en normert semester i Norge. Studietiden i USA gav mersmak og hun valgte å studere videre i USA på en mastergrad i psykologi og rådgivning ved Bob Jones University,  ett fag som ikke finnes i Norge. Skolen som hun ønsket å gå på manglet kreditering etter norske krav og var derfor ikke støtteberettiget.  Tips – Klikk her forbrukslån. Så med hjelp av sine foreldre fikk hun låne 300 000 kroner privat og kunne derfor fullføre en MA grad ved Bob Jones University våren 2012.

 

Etter endt MA grad gikk turen videre til University of South Carolina hvor målet var å bli lege i USA for å så kunne vende tilbake til Norge. Men da svaret fra lånekassen ankom i oktober ble det en brå slutt på skoleåret. Skolepengene ved University of South Carolina er hele 96000 kroner per semester. Lånekassen gav “Mari” lån på 114000……med andre ord så skal 20 000 kroner dekke boutgifter, transportutgifter, mat samt skolebøker og andre utgifter for ett halvt år.  I forhold til videre studier på medisin, er skolepengene over 130 000 per semester og opp til 200 000 avhengig av hvilken skole det er man går på.. Det sier seg selv at man da må komme opp med minst 200 000 kroner per år i egne penger dersom regnestykket skal gå opp. Det er derfor slik per i dag at fulltidsstudier i USA på profesjonsstudier er kun åpen for de som har rike foreldre. Det nytter heller ikke å henvende seg til banken, da de ikke er villige til å gi lån til studenter som verken har inntekt eller mulighet for å betale på ett lån i studietiden. Sammenlign alle forbrukslån – er eneste mulighet med den risikoen som dette da utgjør i forhold til tilbakebetaling.

Etter 4 år i USA har jeg tatt opp så mye lån som jeg kan privat, og har belastet foreldre og familie så mye som man kan med samvittigheten fortsatt i behold og har valgt å legge legedrømmen på hylla. Jeg har belånt leilighet og brukt arv samt fatt utrolig mye hjelp av familie. Med kun 20 000 kroner dette semesteret i støtte har jeg måttet jobbe mye ved siden av og klarer ikke å holde karakterene oppe Det blir alt for mye med tunge fag, jobb og fremmed fagterminologi på engelsk.

 

Ett alternativ finnes dersom man er smart nok til å komme inn ved eliteuniversitetene. Noen av dem gir fult stipend og lån til de som får inntak. Men det dreier seg om ytterst få elever som vil kunne få opptak. Det finnes også skoler i USA hvor lånekassen gir ekstra støtte til skolepenger, men igjen dette er snakk om utvalgte skoler samt ofte spesielle fagretninger og støtten er kun 60 000 kroner ekstra per år som gis som lån. Skal man da studere medisin hvor skolepengene alene har en prislapp på over 300 000 kroner per år, så går ikke dette.  Selv med ekstra skolepenge støtte på 60 000 per år,  sitter man igjen med skyhøye lån og store problemer med å finne en ekstra inntekt.

 

Norske studenter har heller ikke arbeidstillatelse i USA, hvilket gjor det umulig å få lov til a tjene penger ved siden av studier. Man kan jobbe 20 timer i uken på campus dersom man har F1 visum, men med en lønnsinntekt på 7 dollar i timen (54 kroner) utgjør dette 840 kroner i uken – skatt.  Tapet av 60 timer studietid per måned mot en inntekt på ca 3360 kroner per måned, hjelper lite for en student som mangler 200 000 per år.

Det er klart at man skal være takknemlig for lånekassen og muligheten man har for å studere med støtte i det hele tatt. Det er en mye bedre ordning en hva de fleste land har. Likevel er det utrolig trist å måtte reise hjem å ikke få lov til å bli lege i USA med mindre man tar opp forbrukslån. Amerikas legeutdanning er veldig forskjellig fra den norske og tilbyr forskningsmuligheter som er utrolig spennende. Det er helt andre utfordringer som bys på og en helt annen dynamikk en hva man har i ett lite land som Norge. Synd at man ikke får støtte mener Mari.

Share